av: 
Sunniva Johansen og Elise Øksendal

Elise Øksendal er også frivillig ledsager i PBI Colombia, et annet sted enn Hannah. Les Hannahs intervju her, og fortsett å lese for å lære mer om Elises erfaring etter 9 måneder i Colombia. Alle foto: Copyright PBI Colombia.

Kan du fortelle litt om bakgrunnen din, utdanning, arbeid og din erfaring fra Latin-Amerika?

Jeg heter Elise, er 30 år og kommer fra Sandnes. I november 2020 reiste jeg til Colombia for å være ledsager for PBI Colombia og skal være her fram til mai 2022. 

Jeg er utdannet lærer med studiebakgrunn i spansk og sosialantropologi. Deler av studiene tilbragte jeg i Bolivia hvor jeg var på utveksling, og masteroppgaven skrev jeg på Cuba – om et snevert, men spennende tema – hvordan bruken av aksenter ble brukt i tegnefilmer av den cubanske regissøren Juan Padrón. 

Mitt første møte med Latin-Amerika var Bolivia, hvor jeg jobbet frivillig for fadderorganisasjonen Boliviafamilien. I 2013 var jeg solidaritetsbrigadist for LAG (Latin-Amerikagruppene i Norge) i Nicaragua, hvor vi for det meste holdt oss på Atlanterhavskysten og jobbet med den politiske situasjonen til urbefolkningen. Jeg bodde også deler av oppholdet i Kahkabila, en landsby hvor innbyggerne tilhører miskito-urbefolkningen. På Cuba har jeg jobbet på Den norske ambassaden, som praktikant og lokalt ansatt.

Elise smiler mot kameraet ikledd hvit tskjorte og grønn jakke med PBI-logo. Hun sitter på en trapp.

Hvordan var det å komme til Colombia, og hvordan har opplæringsprosessen der vært?

Det var en spesiell tid å komme til Colombia på, som alle andre plasser akkurat nå. Etter at landet hadde vært i en fem måneder lang karantene fra mars til september, hadde det begynt å åpne opp igjen. Oppstarten min ble av samme grunn utsatt, men i midten av november, sammen med fire andre nye brigadister fra Spania, Italia, Frankrike og Østerrike kom vi endelig til Colombia! Her kan du lese intervju med oss! 

Vi startet med to uker opplæring i Bogotá. Her fikk vi grundig opplæring i hvordan PBI Colombia jobber og hvordan menneskerettighetssituasjonen i landet er nå. En kveld hadde vi besøk av Germán Romero og Alejandra Garzón fra advokatorganisasjonen DH Colombia, som er en av organisasjonene vi ledsager. Det gav mye inntrykk!

Da to uker var gått, ble vi delt opp og sendt til de tre teamene PBI Colombia har i Bogotá, Barrancabermeja og Urabá. Vel ankommet i teamene, startet andre del av opplæringsprosessen med to nye uker for å lære mer direkte om organisasjonene og regionene teamene dekker. Jeg er godt fornøyd med at det er en såpass grundig opplæring, og at PBI Colombia bruker god tid på at vi som ledsagere skal ha god kjennskap til arbeidet og prosessene vi følger, før vi sendes ut i felt!

Ettersom det for meg er første gang i Colombia, er det selvsagt mange nye inntrykk, også i det hverdagslige. Jeg er enda fascinert over at man kan starte dagen med en varm suppe med kjøtt og grønnsaker, etterfulgt av stekt fisk med ris og bønner, gjerne så tidlig som klokka seks om morgenen. Hvem har vel sagt at frokost må bestå av noe slags korn og være kald? 

Elise sitter på en treplattform med et stort PBI-banner til venstre i bildet, det sitter mennesker i stoler i bakgrunnen på plattformen og Elise har ryggen til disse.

Hva gjør du fra dag til dag? Kan du fortelle litt om noen av de gangene du har vært med på å ledsage?

Jeg er en del av temaet i Barrancabermeja, og akkurat nå for tiden er vi fem stykker her. Det er meg, Giulia fra Italia, Ruth fra Spania, Anastasios fra Hellas og Marie fra Tyskland (som snart flytter til Bogotá for å ta over som teamkoordinator). Dagene er nokså varierte, og det avhenger en del av om vi har teamet ute på ledsaging eller ikke. For å prøve å gi et kort svar: Det er mye kontorarbeid som innebærer oppgaver med å holde oss oppdatert på nyheter, gjøre analyser av regionene vi jobber i, skrive rapporter og delta i interne prosesser i organisasjonen.

Jeg er for eksempel med i Komiteen om kjønn og undertrykkelse (El comité de género y opresiones). Her har alle ledd i organisasjonen en representant, i og med at PBI er en konsensusbasert organisasjon. I komiteen holder vi for tiden på å utarbeide en politisk plattform om kjønn. Den biten som selvsagt har et stort rom hos oss alle, selve ledsaginga, krever mye forberedelse med analyser, og kontaktnettverket vårt skal informeres om vår tilstedeværelse i felt, med den hensikt at vi skal ha en garanti for vår sikkerhet mens vi ledsager. Ettersom vi jobber på forespørsel, avhenger det av organisasjonene vi ledsager, både når og hvor mye vi er ute og ledsager. Her fra Barrancabermeja har vi seks organisasjoner og menneskerettighetsforkjempere som: ACVC, Credhos, Cahucopana, Ccalcp, CJL og David Ravelo. Mer informasjon om alle finner du på nettsiden til PBI Colombia.

Elise sitter med ryggen til i en hvit tskjorte med PBI-logoen. Hun sitter i en stol og snakker med en mann, begge har på seg munnbind. Det står flere stoler der det sitter flere mennesker lenger bak i bildet, det står ACVC på stolene

Første gangen jeg var ute og ledsaget, var i en bydel i Barrancabermeja. For å spe på med litt kontekst: Barrancabermeja begynte for alvor å vokse da oljeutvinningen startet opp her i 1918. Det bor nærmere 300 000 innbyggere i kommunen og med sine 99 år er Barrancabermeja nær sitt første hundreårsjubileum. Colombias største oljeraffineri ligger bare et lite steinkast utenfor sentrum av byen, helt i kanten av elven Magdalena. Klimaet i Barrancabermeja er tropisk, og elven Magdalena tilknytter seg viktige sumpområder, med bekker og vann. Herfra forsynes innbyggerne med drikkevann. Miljøforkjempere jobber for å ta vare på natursystemet og at det ikke skal forurenses, men det er en kamp som har store krefter mot seg.

Over hundre år med oljeutvinning har satt sitt preg og bidratt til at vannkildene er sterkt forurenset (kilde: PBI Colombia). Det lokale selskapet Aguas de Barrancabermeja som forsyner byen med drikkevann, slipper ut forurensede kjemikalier i vannkildene (kilde: Semana Sostenible), og siden 2015 har innbyggere i bydelen Patio Bonito sammen med miljøaktivister kjempet mot gjenvinningsstasjonen Yerbabueno som heller ikke kvitter seg med giftig avfall etter forskriftene (kilder: El Espectador og Corrillos). Den opereres i dag av det internasjonale selskapet Veolia. Etter planen skal Colombias første pilotprosjekt med fracking startes opp i Puerto Wilches, nabobyen til Barrancabermeja, i løpet av 2021. 

Corporación Regional en Defensa de los Derechos Humano - Credhos, som er en av organisasjonene vi ledsager, bistår blant annet miljøforkjempere i regionen med juridisk og teknisk assistanse. Federación de Pescadores artesanales, ambientalistas y turísticos del departamento de Santander – Fedepesan, en miljø- og fiskerorganisasjon som tilknytter seg småskalafiskere i Barrancabermeja, har avdekket korrupsjon av midler som skal gå til rensing av vannkildene i byen.

Som tilsvar, har organisasjonen blitt møtt med trusler og i januar i år ble Yuli Velasquez, som er miljøingeniør i organisasjonen, utsatt for et attentat i sitt eget hjem (kilde: Sputnik News). Velasquez har måttet flytte midlertidig fra hjemmet sitt, for å beskytte seg. Rett etter attentatet var jeg og en annen brigadist i teamet mitt med og ledsaget Credhos, da de dro hjem til Velasquez for å få nærmere informasjon om hendelsen, men også for å synliggjøre at Fedepesan ikke står alene, men er omsluttet av et nettverk av andre menneskerettighetsorganisasjoner, både lokale og internasjonale (kilde: Credhos)

Elise sitter med ryggen til i en båt, med grønn PBI-vest på. Ved siden av sitter en mann i blå skjorte. Det er en vimpel med logoen ACVC-RAN på, og solnedgang i bakgrunnen.

Hvis du spør meg hva jeg har gjort denne uken? Fra mandag til torsdag var jeg med og ledsaget Credhos og Cahucopana i forbindelse med en rapport de skal legge fram for en Jurisdicción Especial para la Paz (JEP), en egen fredsdomstol som ble opprettet som en del av fredsavtalen mellom den colombianske staten og FARC. Fredag var en mer enn vanlig hektisk arbeidsdag på kontoret. Vi hadde interne møter om HR, da det om kort tid kommer nye brigadister inn i teamene. Deretter kom menneskerettighetsadvokaten Eduardo Carreño fra Colectivo de Abogados José Alvear Restrepo - CAJAR innom for et kort møte, før vi gikk videre i et møte med Carlos Moreno som er leder for Cahucopana og til slutt avsluttet dagen med internt møte i teamet for å forberede oss på neste ledsageroppdrag. Lørdag hadde jeg fri, og brukte dagen til å slappe av og trene. Søndag var en ny dag igjen på kontoret, hvor jeg fikk unnagjort flere oppgaver jeg har hatt liggende siden forrige uke. 

Har du noen tips til de som kunne tenkt seg å søke for å bli ledsagere?

Mitt aller beste tips tror jeg må være å ta kontakt med PBI Norge i forkant og bli med som frivillig om du har tid og lyst! Det er en veldig god mulighet til å bli bedre kjent med PBI som organisasjon og lære hvordan vi jobber. Flere av de frivillige i PBI Norge har også selv vært ledsagere, og kan dele erfaringene sine med deg. 

Kanskje høres det banalt ut, men nettsidene til prosjektlandene har mye informasjon om organisasjonene vi ledsager i de ulike landene og på sosiale medier kan du følge oss for å få med deg hva som skjer akkurat nå. Ettersom pandemien har bragt med seg en ekspansjon av digitale seminarer, er det også flere muligheter for å høre direkte fra organisasjonene vi ledsager. 

Elise ser mot kameraet ikledd hvit tskjorte og grønn vest med PBI-logo. Det henger et PBI-banner til venstre for henne. Hun sitter og har på seg munnbind.

Man må ikke ha en spesiell utdanningsretning for å kunne bli ledsager for PBI. PBI består av frivillige med et bredt spekter av ulike bakgrunner, men til felles ligger overbevisningen om at arbeidet PBI utfører, bidrar til å beskytte arbeidsrommet til menneskerettighetsforkjempere i konfliktområdet.  

Kan du fortelle litt om hvordan det har vært å ledsage med PBI under den store nasjonale streiken som begynte 28. april?

En ny skattereform som skulle kompensere for økonomiske tap under pandemien, fikk begeret til å renne over og gjorde at tusenvis av colombianere gikk ut i gatene og protesterte 28. april. Skattereformen inneholdt tiltak som i store trekk ville ført til at lav-og middelinntektsklassen var de som ville ha betalt store deler av regningen. De neste dagene og ukene fikk man se en nasjonalstreik som fortsatte på ubestemt tid. Tusenvis av colombianere gikk ut i gatene for å vise sin misnøye med at fattigdommen og ulikheten har økt under pandemien og at regjeringen ikke kommer med tiltak som jevner dette ut. I tillegg har man protestert mot politivolden både under den nåværende nasjonalstreiken, men også under tidligere protester som har blitt slått hardt ned på, samtidig som befolkningen har krevd at fredsavtalen implementeres. 

Flere av organisasjonene vi ledsager i PBI Colombia har deltatt aktivt under protestene og vært med som observatører og kontrollører for menneskerettigheter. I Barrancabermeja har vi ledsaget Credhos, og selv om situasjonen her har vært rolige og mindre voldelig enn steder som Bogotá og Cali, har man sett flere brudd på menneskerettighetene i løpet av protestene også her. Credhos har blant annet rapportert om at antiopprørspolitiet (ESMAD), i samarbeid med sivilt bevæpna personell og hæren har misbrukt makten de har, det har vært overdreven bruk av tåregass mot demonstranter; særlig unge har blitt arrestert uten grunnlag, blant dem en ungdom som var en del av en helsebrigade; og ungdommer har mottatt direkte trusler på grunn av sin deltakelse i protestene (kilde: Credhos). Da Den interamerikanske kommisjonen for menneskerettigheter besøkte landet i starten av juni, var Credhos en av flere hundre organisasjoner som leverte inn rapport om menneskerettighetssituasjonen under protestene. 

Da teamet vårt i Barrancabermeja var med og ledsaget Credhos var vi blant annet med utenfor politistasjonen i Barrancabermeja, hvor Credhos sammen med andre menneskerettighetsorganisasjoner fulgte opp arrestasjoner med advokatbistand. Det har gitt sterke inntrykk å se hva som har skjedd i løpet av protestene, særlig fordi så mange unge har deltatt, men også fordi protestene har vært så massive og vart over så lang tid. 

 

 

Info: Ledsagere i PBI Colombia forplikter seg til å være med i 18 måneder. De har en åpen søknadsprosess nå, og du kan lese mer her om den her: PBI Colombia Convocatoria Encuentro de Formación/Selección